--------
Når vi ser på forskjellige skrifttyper(fonts), har vi to hovedgrupper. Serif, og Sans Serif. Times New Roman er en form for Serif skrifttype, som enkelt og greit er skrifttyper med serif("kantpynt?"; små detaljer og fine kanter i hjørnene til hver bokstav). Comic Sans er et eksempel på en Sans Serif skrifttype. Det er skrifttyper uten slik fin "endepynt". Serif skrifttyper er vanlige å bruke i lengre tekster, da de fleste synes at den er lettere og raskere å lese, spesielt over lengre tid. Derfor egner den seg som brødtekst. Sans Serif skrifttyper brukes derfor som regel i korte tekster, overskrifter, logoer, knapper, menyer og andre lignende korte tekster/enkle ord.
Skrifttyper og stiler
En kan også velge litt stiler på skrifttypene. De fleste skrifttyper har 3 valg som er Normal, Fet og Kursiv. Man kan også velge underlinje, men dette kan alle tekster ha. Det er bare en strek under tegnene. Fet og kursiv brukes i dagliglivet for å utheve tekst eller utpeke den med at den skiller seg noe ut fra en tekst. F.eks. skrives ofte fremmedord med kursiv og overskrift eller undertittel med fet skrift. Noen skrifttyper er derimot litt mer spesielle. De kan ha unike utforminger, som f.eks. "militærskrift", håndskrift-stil og lignende. Disse har ikke alltid valg for fet og kursiv, da disse er unike fra før. Slike spesielle skrifttyper egner seg best i korte, spesielle tilfeller, og er ikke noe en burde skrive med i lengre tekster. Helst ikke mer enn et ord eller to vil jeg si.
Størrelse
Skriftstørrelse er viktig i valg av skrift. Størrelsen måles i punkter, hvor ett punkt er 1/72 av en tomme(altså en pixel som vi tidligere har snakket om). Det kan også måles i enheten pica, som tilsvarer 12 punkter(per 1 pica). Brødtekst som brukes på datamaskin og skjermer burde være mellom 9 og 13 punkter, da mindre blir vanskelig å lese og større tar unødvendig mye plass. Større størrelse er derimot vanlige i logoer/overskrifter, og på tekst som vises på plakater osv.
Linjelengde og linjeavstand
Linjelengde forklarer vi med hvor mange tegn vi har per linje. Til vanlig pleier enn å ha mellom 50 og 75 tegn per linje. Hvor mange du får plass til avhenger av bokstaver/tegn, størrelse, tegnavstand, fet/normal skrift, fonten osv. Linjeavstand(også kalt "leading"). Dette er avstanden fra en linje til en annen. 0 i linjeavstand blir i praksis slik at bokstavene akkurat ikke krasjer med hverandre(toppen av bokstaven under ikke krasjer med bunnen til bokstaven over). Forskjellig linjeavstand brukes til forskjellige ting. Stor linjeavstand(1,5 eller mer) er blant annet greit på skoleoppgaver, da læreren får plass til å rette prøven like over der du har gjort noe feil. Det gjør også teksten noe mer ryddig og luftig, slik at den blir lettere å lese igjennom(til et visst nivå altså ^^).
Tegnavstand
Tegnavstand, også kalt "kerning", angir avstanden mellom hver tegn i en tekst. Skrifttyper er ofte laget med forskjellig tegnavstand ettersom hvilke bokstaver som blir satt ved siden av hverandre. Ved å variere avstanden kan teksten bli lettere å lese. Noen skrifttyper har derimot ikke no "automatisk" tegnavstand, og tegnene blir stående like over hverandre på linjene nedover, noe som er veldig nyttig i visse sammenhenger.
Farger
Farger kan gjøre mye med leseropplevelsen våres. Til vanlig, for at det skal være lettest å lese en tekst, brukes mørk tekst oppå lys bakgrunn(vanligst med svart skrift på hvit bakgrunn). For å ha en varisjon og få mer oppmerksomhet mot en tekst, f.eks. et logo, kan vi bruke lys tekst på mørk bakgrunn, men teksten blir mindre lesbar og mer slitsom å lese. En må hvertfall være veldig forsiktig ved valg av unike farger til bakgrunn og skrift i en tekst. Unngå sterke farver som bakgrunn, og skarpe lyse farger som tekst da dette er umulig og veldig slitsomt å lese. Skrift burde ha god kontrast i forhold til bakgrunn(altså, ikke lyst på lyst, men to farger HELT forskjellige fra hverandre).
Justering
Vi kan justere tekst når vi skriver den. Vi har som regel 4 muligheter.
Vi har venstrejustert,
vi har høyrejustert,
vi har midstilt,
Og blokkjustert(rette marger). Den er vanlig å bruke i teksten hvor det er flere kolonner, som i en avis.
Filformater, koding av tekst og overføring av tekst
Tekst lagres digital som data som tar veldig liten plass. Derfor er det ikke noe behov for komprimering av tekstfiler. Det er derimot en variasjon i hva de forskjellige filformatene støtter. Vi kan på data, enkelt kopiere og lime inn tekst fra program til program(og fil til fil). De forskjellige filformatene kan derimot begrense hva som blir kopiert, da noen filformater støtter formateringer(tekstjustering, farger, fet/kursiv, linjeavstand osv), mens andre formater ikke vil bruke opp dataplass på slikt, og lagrer det "rent".
Tekst kan ha ulik koding. Det betyr at de kan ha forskjellig "språk" som forteller hvilke tall (bitkombinasjon, f.eks. 10110 eller no sånnt som dataer lagrer informasjon med) som tilsvarer hvilke bokstav. Et slikt "språk" består av mange tabeller(kalt code page) som har tegnene vi ser, koblet opp mot en bitkombinasjon som teksten blir lagret som. Et mye brukt "språk"/gruppe med code page-tabeller, er ANSI(brukes spesielt i Windows). I ANSI blir hvert tegn kodet med 8 bits. Det vil si vi kan velge mellom 256 tegn. Dette virker mye, men med alle tegn(!"#¤%@), tall(1234567890) og bokstaver + spesialtegn til visse språk, så kan denne grensen overstiges. Derfor er det utviklet en ny standard som kalles Unicode, som kan lagre opp mot 100 000 tegn. Her er de vanligste filformatene:
-Rene tekstfiler (.txt)
.txt-filer er rene tekstfiler som ikke lagrer formatteringer av tekst. Den har en skrifttype i hele teksten, og kan verken høyrejusteres eller midtjusteres midt i en tekst eller blir "stylet" på annen måte. Dette er altså helt ren, enkel tekst.
-Rikt tekst format (.rtf)
.rtf-filer er enkle tekstfiler som tilbyr noe mer enn .txt-filene, altså formattering. Det kan da lagre farger, forskjellig skrifttyper, tekstjustering osv.
-HTML
.html-filer er tekstfiler som brukes til hjemmesider. De kan også åpnes i illustrasjonsprogrammer og tekstprogrammer, og lagrer enkelt og greit tekst(med formattering) og datakode til effekter hjemmesider(gjerne skjult i bakgrunn).
-Word dokument (.doc)
Et populært tekstbehandlingsprogram i dag er Microsoft Word. Dette lagrer i filformatet .doc(eller i nyere utgave .docx). Dette formatet kan lagre formatert tekst, men kan samtidig lagres med bilder inn i samme fila slik at en kan ha sider med tekst i alle mulige former og bilder(plassert hvor en vil) i en og samme fil for enkel deling.
-Open Office dokument (.odf)
Open Office filer er enkelt og greit det samme som et word dokument, bare at det blir brukt i gratis programvare i motsetning til word dokumenter som lages med Microsoft Work(en del av betalings-kontorpakka Microsoft Office).
Oppgaver til kap 3. s.72
1) I brødtekster i aviser og bøker blir skrift av typen serif ofte brukt, ettersom det er lettere å lese over lengre tid.
2) Jeg vil råde ham til å bruke en serif skrifttype, og ikke en "orginal" sans serif skrift. Han kan gjerne bruke en sans serif skrift i logoet sitt, men i brødteksten hvor folk skal lese mye blir det slitsomt for hodet å lese sans serif skrift, og jeg ville derfor anbefalt en sans skrift, som f.eks. times new roman.
3) Til vanlig bør en bruke venstrejustert tekst. I tekster med flere kolonner ville jeg derimot brukt blokkjuster tekst. Bare pass på at det ikke blir noe elver(store åpninger) i noen av linjene. I en liten tekst kan også midtjustert brukes, men man må se ann om det blir mer forstyrrende enn bra å ha det slikt. Alt etter hvordan teksten skal være, og sammenhengen den står i.
4) Jeg hadde ikke Flash hjemme, så dette ble vanskelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar