Isbjørn

I dag har vi laget vår førte egne tegning i flash. Tegnet med figurer og pensler osv. Resultatet kan sees til venstre..

My Flash something something

I dag mekka vi en bildeserie i Flash med lyd og greier.. Resultatet kan sees like under.



carcrash by ~Graimer on deviantART

Round 2 - To vectorize or not to vectorize. Det er spørsmålet

I dag hadde vi 3. og 4. time med intens opplæring i IT-faget. Vi gikk igjennom en del teknisk med bilder. Ikke så mye hvordan en tar best bilder med kamera, men mer hvordan filformater vi har og hvordan fotografiene lagres og vises på maskiner og skjermer. Den vanligste typen digitale bilder er punktgrafikk / bitmap. Punktgrafikk består av pixler, en veldig veldig liten prikk. Og det er mange av dem! Antallet pixler avgjør hvor skarpt et bilde er. En god oppløsning(antall pixler i forhold til fysisk størrelse på f.eks. en skjerm) er 72 dpi(dots per inch). Det betyr noe så greit som 72 pixels(små prikker som kan vise forskjellige farger) per tomme. Jo større skjermen, arket, eller stedet bildet er viste frem eller trykt, jo høyere oppløsning burde en ha for at det blir bra og ikke kornete(kornete bilder betyr for lite pixler). Aviser bruker blant annet mellom 100 og 150 pixles per tomme, og fotografier på fotopapir har ofte 300 pixles per tomme.

Fargedybde:
En annen faktor som gir bildekvalitet er fargedybde: hvor mange farger bildefila kan lagre. De forklares med datamåleenheten "bit", og uten å gå for spesifikt, så er 24-bit så mye som 16 MILLIONER fargetoner. Altså bildefila på datan som har 24-bit fargedybde har mulighet til å lagre hele 16 millioner forskjellige farger. Det er mange grå og blå-toner det! :-)

Filformater:
Digitale bilder lagres i et filformat, og vi har mange av de. Hver med sine ulemper og fordeler.

JPEG(jpg) er den vanligste blant oss vanlige folk. Det er et komprimert bildeformat som tar liten plass på maskinen, og har grei kvalitet(så lenge en ikke skal manipulere det da slikt bare skaper tull). Dette formatet har som oftest 24-bit fargedybde.

GIF er et annet format. Vanlig for internettsider. Det fine med GIF er at det tar lite plass og er derfor raskt å laste ned. I tillegg har den en egen farge som vi kaller for gjennomsiktig/transparent/opacity/osv osv ^^ Ulempen er at det bare kan holde på 256 farger, noe som altså passer best om du driver med tegneserier og ikke trenger så mange fargetoner. I en GIF-fil kan vi også lage små animasjoner, altså flere bilder som vises etterhverandre og lager f.eks. bevegelser til en person eller lignende..

PNG-formatet har også "fargen" gjennomsiktighet. Den har derimot ikke animasjoner som GIF, men den har hele 24-bit fargedybde som jpeg. Dette kan gi veldig fine og fargerike bilder med gode fargeoverganger(da den kan lagre 16 millioner fargetoner). Det er ikke stort utbredt, men det er flere som har brukt dette på internettsider blandt annet pga gjennomsiktighet, deriblant meg selv da jeg drev med slike internettting ;)

RAW er det siste formatet jeg vil nevne. Dette er et format som ikke er et bilde i seg selv, men bare masse koder om lystoner som kameraets fotobrikke har plukket opp. Det tar mye mere plass enn f.eks. JPEG, da RAW er ukompromert og det absolutt orginale bilde. La oss se på det som "negativen" i et gammelt fotoapparat. Det må fremkalles, og under fremkalling kan en velge hvordan fremkallingen som tolke kodene, noe som gir oss mye mer makt over bildene og kan gi MYE bedre bilder med tanke på lyseffekter og lignende.


Forminsking og forstørring:
Ved å endre størrelsen på et bilde, endrer vi på oppløsningen, altså kvaliteten. Når vi krymper et bilde, blir oppløsningen bedre da pixlene blir presset sammen og gir plass til flere pixler per tomme, noe som gir bedre skarphet i bildene. Når vi forstørrer derimot blir oppløsningen dårligere da vi strekker det samme antallet pixler som vi har på f.eks. en tomme over til en lengde på 2 tomme. Altså, pixlene blir rivd i, og de blir store. Dette gir kornete bilder og er ikke mye fint å se på. Photoshop, et proffesjonelt bildemanipuleringsprogram, har en funksjon som derimot beholder oppløsningen i et bilde når en forstørrer, men dette gjør ikke saken no bedre da den ikke kan lage flere pixler enn det orginalt fantes i bilde. Det denne funksjonen gjør er at den f.eks. lager en kopi av en pixel så det står to og to like pixels ved siden av hverandre, og da er man like langt som tidligere. Veldig "nyttig" funksjon altså : /
En god huskeregel: Forminsking er flott, forstørring er not!

Vektorgrafikk:
En annen type bilder utenom punktgrafikk er vektorgrafikk. Dette er grafikk som kan forstørres og forminskes så mye en vil uten at kvaliteten endres. Det er slik vi bruker i tegneserier. Vektorgrafikk klarer å beholde kvaliteten uansett størrelse ettersom det i teorien bare er millioner av matteformler som datamaskinen må tegne opp vektoren(matematisk retningspil) til hver gang den vises. Bildet finnes aldri egentlig, men blir gjenskapt hver gang du ber om å få se på det. Det er litt ekstra krevende for maskinen, men som sagt, det beholder kvaliteten og det er en uvurdelig egenskap når en driver med f.eks. animasjoner.

Det var alt jeg husker fra timene, og en god gjennomgang av hva som ble diskutert.

That's all folks!

IT2 - Here I come!

Jaja, knappe 3 dager for seint, men uansett. Da har det gått noen timer med IT. Første time(17. aug) fikk vi presentert hva vi skal jobbe med utover året. Jeg som gikk på IT1 og som har prøvd meg litt fram hjemme tidligere kjente igjen blant annet Flash, som vi skal lage animasjoner og programmere i utover.

Jeg gleder meg til å jobbe videre med det. I fjor forstod jeg ikke så alt for mye flash, men det gikk jo greit. Programmering er jo også min store datafrykt, så skal bli artig å se hva jeg klarer å presetere med Actionscript, som språket vi bruker i Flash tydelig heter :)